Prisen vert tildelt nokon som har markert seg med sterkt samfunnsengasjement «i Skjervheim si ånd». Det kan vera gjennom bidrag til den offentlege debatten, eller gjennom ulike lokale og ubyråkratiske tiltak i det sivile samfunnet, utanfor dei store sentralt drivne offentlege systema. Prisen løftar fram personar eller organisasjonar som har vist mot og uthald i viktige samfunnsspørsmål som ikkje får tilstrekkeleg eller adekvat merksemd, eller nokon som gjennom sin innsats viser alternative, og sårt tiltrengde perspektiv.
Ein anonym gjevar i Oslo har gjeve økonomisk støtte til Skjervheimseminaret til finansiering av prisen, og prisen er på kr. 60 000.
PRISVINNAR 2022: Ole Thorstensen
Tømrarmeister og forfattar Ole Thorstensen får Skjervheimprisen 2022 for sitt arbeid for å lyfta fram korleis kvalitet i byggfaget er eit samfunnsansvar. Med sine to bøker og elles deltaking i det offentlege ordskifte, har Ole Thorstensen vist kor avgjerande god byggekvalitet er i eit samfunn, og korleis politiske vedtak dei siste tiåra har ignorert og undervurdert dette fagfeltet.
I boka «Bare en jobb» tar han for seg dei utilsikta konsekvensane av opning for import av arbeidskraft, som mellom anna har ført til at utanlandske arbeidarar i stor grad er underbetalte og manglar grunnleggjande rettar på arbeidsplassen. Dei får ikkje den nødvendige opplæring i språk eller fagkompetanse, og må dessutan bera omkostningane med å bu og arbeida langt frå eige heimland og familie.
På førebiletleg vis har han gått inn for å utforska dette problemfeltet grundig, og reiste til Polen for å arbeida som tømrar på ein byggeplass der, utan å kunna språket. Han fortel på ein fengande og jordnær måte om eigne og andre tømrarar sine erfaringar, og viser både stoltheita over fagkunnskap, og avmakta i å leva med eit system som ikkje verdset denne fagkunnskapen. I boka viser han også korleis kvalitet i byggebransjen er avgjerande for ressursbruk og samfunnsøkonomi, og den uheldige utviklinga dei seinare åra står i kontrast til den prekære behovet for å spara på naturressursar og nedskalera overforbruk.
I skjervheimsk ånd har Ole Thorstensen lyfta fram eit samfunnsproblem som i stor grad er oversett og ikkje har fått den merksemd det treng i politikk og offentleg ordskifte.
Prisvinnar 2021: Sissel saue & Ole Hamre
Skjervheimprisen 2021 gjekk til Sissel Saue & Ole Hamre for sitt nyskapande arbeid med «Fargespill». Med eit brennande engasjement for å gje rom til livskrafta i musikken, oppdaga dei nye muligheiter for kommunikasjon og fellesskap som gjekk forbi språklege og praktiske barrierar. Dei inviterte barn og unge som var nye i Noreg til å utrykkja seg gjennom song, musikk og dans. I eit likeverdig samarbeid i Fargespill fekk desse barna og ungdommane ta i bruk det mangfald av ressursar dei hadde i seg til å skape noko nytt saman. Det er snart to tiår sidan denne vakre ideen vart sett ut i livet, og i dag er dette ei kunstnarisk arbeidsform som blomstarar i fleire deler av landet. I sitt iherdige arbeid med Fargespill har Sissel Saue og Ole Hamre i haldning og handling vist praktisk klokskap av framifrå kvalitet.
Prisvinnar 2020: Julie Wilhelmsen
Skjervheimprisen 2020 gjekk til Julie Wilhelmsen, seniorforskar ved NUPI. Priskomieteen har fylgjande grunngjeving:
Julie Wilhelmsen er ei av dei dyktigaste og modigaste stemmene i den utanrikspolitiske debatten, særleg når det gjeld vårt forhold til Russland. I lang tid har ho arbeida iherdig for å skapa forståing og nyansera fiendebilete av vår stormaktsnabo i aust. Dette har tidvis vore upopulært i politiske krinsar, men det har bidrege til å stimulera den elles ganske neddyssa debatten rundt norsk tryggingspolitikk. Wilhelmsen si deltaking i offentlegheita byggjer på forsking på toppnivå, noko som gir tyngde og presisjon. Hennar evne til å opna opp viktige samtalar og problematisera premiss har ein klar skjervheimsk kvalitet over seg, og er av ein karakter som komiteen gjerne skulle sett endå meir av i norsk offentlegheit.
Prisvinnar 2019: NORSK MÅLUNGDOM
Skjervheimprisen 2019 gjekk til Norsk Målungdom for arbeidet dei har gjort og gjer for det nynorske språket. Norsk målungdom står i ein lang tradisjon av unge studentar som har arbeidd for nynorsk mål. I dag har Norsk Målungdom formulert føremål sitt slik:
«Norsk Målungdom arbeider for at alle i Noreg skal ha høve og rett til å skriva nynorsk, at fleire skal velja nynorsk og å fremja nynorsk, dialektbruk og språkleg mangfald på alle samfunnsområde. Me organiserer ungdom til å gå føre i dette arbeidet.»
Norsk målungdom arbeider politisk for språkleg rettferd for studentar når det gjeld læremateriell. Dei godtek ikkje at språklege rettar for nynorskbrukarar blir neglisjert på grunn av kostnader eller med andre bortforklaringar. For tida føregår det eit arbeid med ny språklov i Noreg, og Norsk målungdom er politisk engasjert for å påverka utfallet av denne prosessen.
Norsk målungdom arbeider også for å leggja til rette for møteplassar for unge nynorskbrukarar. På desse møteplassane får dei læra om det nynorske språket, og identiteten som nynorskbrukarar vert styrkt.
Levande demokrati er eit nøkkelord for Norsk målungdom, og arbeidet deira er tufta på prinsippet om å gje plass til og ivareta det mangfaldet som fins. Slik står det i deira grunnlagsdokument:
«Folkeleg deltaking er føresetnaden for eit levande demokrati. Viljen til demokrati har vore ein raud tråd gjennom heile nynorsksoga. Ei viktig side ved målreisinga var å gje folk flest høve til å delta fullt ut i det norske demokratiet og kulturen. Målarbeidet handlar framleis om å kunna ta del i demokratiet på likeverdig grunn.»
Prisvinnar 2018: SIMON MALKENES
Simon Malkenes er lærar, og har i mange år delteke i det offentlege ordskifte om skulepolitikk, og han har vore ein skarp kritikar av den typen målstyring som er vorte så utbreidd. Han har og kritisert ordninga med fritt skuleval i den vidaregåande skulen i Oslo, og argumentert for at dette har ført til større skilnader mellom skulane, og at det i realiteten har utvikla seg A- og B-skular i byen.
Malkenes har snakka offentleg om negative konsekvensar som leiinga ikkje har synt vilje til å erkjenna og diskutera. Han har vorte ein talsmann for læraren sin profesjonelle integritet, og har peika på kor relevant, naudsynt og sjølvsagt det er at lærarar deltek i det offentlege ordskiftet om skulen. Slik har han vore til inspirasjon for mange lærarar og andre som er oppteken av eit ope offentleg ordskifte om skulepolitikk, og som meiner at den einsidige resultatmålinga, har mange negative konsekvensar for kvaliteten i den norske skulen. Mellom anna har han kritisert at måleinstrumenta som vert nytta, berre måler bitar av skulen sitt oppdrag, og seier lite om korleis skulen fyller oppdraget om ei allmenndanning som skal byggja både individ og samfunn.
Prisvinnar 2017: OTTAR BROX
Brox er ein samfunnsforskar som i tillegg til å gå djupt inn i sitt fagfelt, også har gått inn i den offentlege debatten med stor kraft, og har peika på korleis fagkunnskap — og mangel på fagkunnskap — påverkar politikk.
Ottar Brox har alltid reist relevant og kvass kritikk av regionale samfunnsplanar, og har særleg påpeika at økonomisk vitskap og anna fagkunnskap vert brukt for å legitimere politikk som kan strida mot viktige interesser til lokalsamfunnet.
I den første boka hans, «Hva skjer i Nord-Norge», som vekte slik oppsikt, finn me desse orda: «Men jeg håper denne boka kan leses som et forsøk på å belyse nye, mer generelle problemstillinger: Hva slags samfunn er vi egentlig i ferd med å skape? Vil vi ha det slik det ser ut til å bli? Finnes det alternative mål for vårt økonomiske strev, og hvilke midler er vi villige til å ta i bruk for å oppnå disse?»
Prisvinnar 2016: KJERSTI SANDVIK
Prisvinnar 2015: ANDREAS HVIDSTEN
I eit bokessay i Norsk filosofisk tidsskrift (nr 1-2015) går Hvidsten kritisk gjennom den nye antologien «Hans Skjervheim – en kritisk nylesning». I essayet viser Hvidsten at forfattarane av antologien, Per Otnes, Dag Østerberg, Hans Ebbing og Olav Mjaatvedt, misforstår sentrale aspekt av Skjervheim si tenking.
Han tek til orde for at ein reell kritikk av Skjervheim burde ta utgangspunkt i reelle politiske problemstillingar og samfunnsvitskapen si rolle i høve til slike problemstillingar. Bokessayet har tittelen «En forspilt mulighet. En kritisk lesing av en kritisk nylesning». Hvidsten (f. 1985) er stipendiat ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
Prisvinnar 2014: RAGNHILD FRENG DALE
Skjervheimseminaret 