Skjervheimprisen

Skjervheimprisen vert delt ut kvart år under Skjervheimseminaret.

Prisen vert tildelt nokon som har markert seg med sterkt samfunnsengasjement «i Skjervheim si ånd». Det kan vera gjennom bidrag til den offentlege debatten, eller gjennom ulike lokale og ubyråkratiske tiltak i det sivile samfunnet, utanfor dei store sentralt drivne offentlege systema.

Ein anonym gjevar i Oslo har gjeve økonomisk støtte til Skjervheimseminaret til finansiering av prisen, og frå 2019 er prisen på kr. 60 000.

Skjervheimprisen 2019

Skjervheimprisen 2019 går til Norsk Målungdom for arbeidet dei har gjort og gjer for det nynorske språket. Norsk målungdom stor i ein lang tradisjon av  unge studentar som har arbeidd for nynorsk mål. I dag har Norsk Målungdom formulert føremål sitt slik:

«Norsk Målungdom arbeider for at alle i Noreg skal ha høve og rett til å skriva nynorsk, at fleire skal velja nynorsk og å fremja nynorsk, dialektbruk og språkleg mangfald på alle samfunnsområde. Me organiserer ungdom til å gå føre i dette arbeidet.»

Norsk målungdom arbeider politisk for språkleg rettferd for studentar når det gjeld læremateriell. Dei godtek ikkje at språklege rettar for nynorskbrukarar blir neglisjert på grunn av kostnader eller med andre bortforklaringar. For tida føregår det eit arbeid med ny språklov i Noreg, og Norsk målungdom er politisk engasjert for å påverka utfallet av denne prosessen.

Norsk målungdom arbeider også for å leggja til rette for møteplassar for unge nynorskbrukarar. På desse møteplassane får dei læra om det nynorske språket, og identiteten som nynorskbrukarar vert styrkt.

Levande demokrati er eit nøkkelord for Norsk målungdom, og arbeidet deira er tufta på prinsippet om å gje plass til og ivareta det mangfaldet som fins. Slik står det i deira grunnlagsdokument:

«Folkeleg deltaking er føresetnaden for eit levande demokrati. Viljen til demokrati har vore ein raud tråd gjennom heile nynorsksoga. Ei viktig side ved målreisinga var å gje folk flest høve til å delta fullt ut i det norske demokratiet og kulturen. Målarbeidet handlar framleis om å kunna ta del i demokratiet på likeverdig grunn.»

Skjervheimprisen 2018

Skjerveimprisen 2018 vart tildelt Simon Malkenes.

Malkenes er lærar, og har i mange år delteke i det offentlege ordskifte om skulepolitikk, og han har vore ein skarp kritikar av den typen målstyring som er vorte så utbreidd. Han har og kritisert ordninga med fritt skuleval i den vidaregåande skulen i Oslo, og argumentert for at dette har ført til større skilnader mellom skulane, og at det i realiteten har utvikla seg A- og B-skular i byen.

Malkenes har snakka offentleg om negative konsekvensar som leiinga ikkje har synt vilje til å erkjenna og diskutera. Han har vorte ein talsmann for læraren sin profesjonelle integritet, og har peika på kor relevant, naudsynt og sjølvsagt det er at lærarar deltek i det offentlege ordskiftet om skulen. Slik har han vore til inspirasjon for mange lærarar og andre som er oppteken av eit ope offentleg ordskifte om skulepolitikk, og som meiner at den einsidige resultatmålinga, har mange negative konsekvensar for kvaliteten i den norske skulen. Mellom anna har han kritisert at måleinstrumenta som vert nytta, berre måler bitar av skulen sitt oppdrag, og seier lite om korleis skulen fyller oppdraget om ei allmenndanning som skal byggja både individ og samfunn.

Skjervheimprisen 2017

Skjervheimprisen 2017 vart tildelt Ottar Brox.

Brox er ein samfunnsforskar som i tillegg til å gå djupt inn i sitt fagfelt, også har gått inn i  den offentlege debatten med stor kraft, og har peika på korleis fagkunnskap — og mangel på fagkunnskap —  påverkar politikk.

Ottar Brox har alltid reist relevant og kvass kritikk av regionale samfunnsplanar, og har særleg påpeika at økonomisk vitskap og anna fagkunnskap vert brukt for å legitimere politikk som kan strida mot viktige interesser til lokalsamfunnet.

I den første boka hans, «Hva skjer i Nord-Norge», som vekte slik oppsikt, finn me desse orda: «Men jeg håper denne boka kan leses som et forsøk på å belyse nye, mer generelle problemstillinger: Hva slags samfunn er vi egentlig i ferd med å skape? Vil vi ha det slik det ser ut til å bli? Finnes det alternative mål for vårt økonomiske strev, og hvilke midler er vi villige til å ta i bruk for å oppnå disse?»

Skjervheimprisen 2016

Skjervheimprisen 2016 vart tildelt Kjersti Sandvik.
Med boka Under overflaten. En skitten historie om det norske lakseeventyret (Gyldendal, 2016) går mangeårig fiskerijournalist Kjersti Sandvik grundig gjennom det norske lakseoppdrettet si utvikling frå den spede pionertida og fram til den enorme masseproduksjonen vi har i dag.
Ho ser på heile spekteret av miljøutfordringar, og viser korleis næringa sitt sjølvbilete og den politiske handteringa står i vegen for gjera næringa berekraftig. Sandvik har gjort seg fortent til prisen gjennom det modige og viktige arbeidet ho har gjort med denne boka.

Skjervheimprisen 2015

Skjervheimprisen 2015 vart tildelt Andreas Hvidsten.

I eit bokessay i Norsk filosofisk tidsskrift (nr 1-2015) går Hvidsten kritisk gjennom den nye antologien «Hans Skjervheim – en kritisk nylesning». I essayet viser Hvidsten at forfattarane av antologien, Per Otnes, Dag Østerberg, Hans Ebbing og Olav Mjaatvedt, misforstår sentrale aspekt av Skjervheim si tenking.

Han tek til orde for at ein reell kritikk av Skjervheim burde ta utgangspunkt i reelle politiske problemstillingar og samfunnsvitskapen si rolle i høve til slike problemstillingar. Bokessayet har tittelen «En forspilt mulighet. En kritisk lesing av en kritisk nylesning». Hvidsten (f. 1985) er stipendiat ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo.

Skjervheimprisen 2014

Skjervheimprisen 2014 vart tildelt Ragnhild Freng Dale.
I grunngjevinga vart fylgjande trekt fram: Ragnhild Freng Dale (1989) får Skjervheimprisen for sitt iherdige arbeid for å auka medvitet i norsk offentlegheit knytt til klimaendringar og energiomstilling.
Ho har som representant for 350.org og Klimastudenter vore med å løfta debatten om det institusjonelle ansvaret i omstillingsarbeidet opp til høgste nivå i universitetsleiinga, og til ein brei debatt på nasjonalt plan.